Flashpackers

Vi lærte et nytt ord av en venn: Flashpackers. Vi hadde nemlig tenkt å drasse rundt på ryggsekker, men natten før vi dro, drømte jeg at vi burde pakke i våre sedvanlige trillekofferter i stedet. Som drømt, så gjort. Ingeborg var ikke vanskelig å be. Derfor er vi ikke backpackers, men flashpackers – vi reiser fra sted til sted, men vil ha en litt høyere standard enn ungdommen.

 

 

Vi kom inn på en restaurant på øye Lipe i Thailand, og jeg sa til Ingeborg at jeg måtte pisse. Da sa thai-servitrisen: ”You want pizza?”

Jeg mistet de to hodeplaggene jeg hadde med, så jeg måtte kjøpe en hatt. Fant en til 30 kroner på Penang i Malaysia, så jeg gadd ikke prute en gang. Nå ser jeg at det står inni at den er laget av ”100% paper”! Hva skjer når det regner?
 

Andreas