Koselig hilsen på restaurantmeny

Ko Lipe del 2

Vi bodde fire netter på Øya Lipe i denne bambushytta på stranda.

Øya er antakelig et av de fineste stedene i Thailand og fortsatt relativt uberørt for masseturismen.

 Hvite strender

 

 

 

Flotte soloppganger

 

Hjertegod thaimat

 

 

Longtailboat

 

                                         Kan man få det bedre?

 

 

 

Shake, shake, shake!

Noe av det beste på turen er fruktshakene

Andreas sine favoritter er vannmelon og mango

Ingeborgs favoritter er papaya (helst med litt lime) og ananas

SHAKE IT!

Et dagens ord

Denne fant vi i dyreparken i Singapore

Ko Lipe

Over til Thailand med båt, til Thailands ”Maldivene”, en øy uten minibank eller biler. Vi fant oss en bungalow 10 meter fra vannet. Trenger vi å si mer?

 

 

Georgetown på Penang og øya Langkawi

Vi kom altså ”flygende” med buss fram til Georgestown, Pendang som ligger helt nord i landet.

Dette var den første britiske kolonibyen i Malaysia, og vi fikk en fin og rolig rundtur i gamlebyen med trickshaw – vi ble syklet og dyttet rundt av en koselig, tannløs fyr som hadde holdt ut i bransjen i 40 år. I denne byen er ca. halvparten av innbyggerne kinesiske. En del bygg står på UNESCOS verdensarvliste, og det melker de innfødte for alt det er verdt. ”Here is more UNESCO…” Det mest spesielle var kanskje den flytende byen, en slags enorm brygge med hus og butikker. 

Hus fra kolonitiden

Detalj fra et av husene

Kinesisk tempel

 

Street-art. Stilig, ikke sant?

Chew Jetty, bryggebyen på påler

Trickshaw

Inngangen til bydelen Little India

 

Guidet tur i trickshaw

Nå var Ingeborg klar for å finne hvite sandstrender, så vi dro videre med båt til øya Langkawi.

Langkawi var litt pakketurpreget, med en del svensker (Apollo-flagget avslørte dem), men fine strender. Vi rakk en dagstur ut til et par øyer, der vi badet i en lagune og på en fin strand og matet ørner. Så badet vi litt til og dro videre. 

 

Flashpackers

Vi lærte et nytt ord av en venn: Flashpackers. Vi hadde nemlig tenkt å drasse rundt på ryggsekker, men natten før vi dro, drømte jeg at vi burde pakke i våre sedvanlige trillekofferter i stedet. Som drømt, så gjort. Ingeborg var ikke vanskelig å be. Derfor er vi ikke backpackers, men flashpackers – vi reiser fra sted til sted, men vil ha en litt høyere standard enn ungdommen.

 

 

Vi kom inn på en restaurant på øye Lipe i Thailand, og jeg sa til Ingeborg at jeg måtte pisse. Da sa thai-servitrisen: ”You want pizza?”

Jeg mistet de to hodeplaggene jeg hadde med, så jeg måtte kjøpe en hatt. Fant en til 30 kroner på Penang i Malaysia, så jeg gadd ikke prute en gang. Nå ser jeg at det står inni at den er laget av ”100% paper”! Hva skjer når det regner?
 

Andreas

Kuala Lumpur: Øst og vest

Vi fløy fra Singapore til Malaysias hovedstad, som blant kjente kalles KL. Byen er som Singapores lillebror, litt mer rufsete og litt mindre ”perfekt”. Her møtes øst og vest i en salig blanding: Store shopping malls, megasvære høyhus som Petronas towers, hi-tech butikker og folk overalt med iPhone og iPader og bydeler som Little India, Chinatown, markeder, gatekafeer og tiggere. Vi har vel sjelden sett så store kontraster i en og samme by. Herlig blanding!

 

Vi hadde to netter her, først på et luksushotell (som ikke kostet så mye) og så gikk vi over gaten og fikk rom til halve prisen. Det kryr av hoteller, det må være flere tusen. Det kryr også av restauranter og billige massasjesteder. Hva med noen fisker som spiser litt på tærne dine som massasje?

 

Kuala Lumpurs Twin Towers, Petronas

 

 

 

Lokal mat, Nasi Goreng

Hop-off, stay off

Man kommer rundt med fantastisk monorail, som går over bakken, og dermed unngår man all trafikken der nede. Dessverre går den bare i et belte på ca. 8 stasjoner, men det funker.

Som ekte turister tenkte vi at det ville være lurt med litt hop-on, hop-off-buss, men vi ante ikke hva vi gikk til… Alt gikk greit ganske lenge. Vi fant stoppet, bussen kom lynraskt og vi hoppet på. Vi fikk sett Petronas towers, en gang verdens høyeste bygning, up close, samt store deler av byen. Litt utenfor gryta bestemte vi oss for å gå av ved sommerfuglparken for å se våre flaksende venner. Det hadde begynt å regne litt, og vi hadde faktisk ikke lært NOEN TING av at det hadde braket løs hver eneste dag siden vi kom til Singapore. Nettopp. Ti sekunder etter at vi gikk av bussen høljet det ned, og sommerfuglene flyr visst ikke når det regner, så der var det ingenting å se. Etter en halvtime i souvenirbutikken, ga vi oss til å vente på bussen, som lot vente på seg.

 

Andreas tok med seg et gammelt palmeblad på vei til busstoppet som beskyttelse mot regnet. Etter en halv times venting under et lite skur i regn som utviklet seg til lyn og torden og reell flom, så vi bussen oppe i krysset. Men den stoppet ikke for oss… Så da ventet og ventet vi i EN TIME TIL! Da fikk vi endelig tak i en taxi (dette var langt utenfor allfarvei), men akkurat da vi skulle kjøre kom bussen. Sjåføren vår fulgte etter den rundt en sving, vi tutet, løp ut og hoppet inn. Forklaringen var at det hadde vært flom, så de måtte kjøre en litt annen vei. Men hvorfor hadde de ikke sjekket om det sto noen og ventet? I byen var det skikkelig oversvømmelse. Noen førsteetasjer var oversvømt, og gatene var fulle av vann. Da er det godt å ha monorail.
 

Dette var det nærmeste vi kom sommerfugler

Monorail

Et annet høydepunkt (les: Det andre vi rakk den ene dagen vi var der) var Batu Caves, hinduistenes helligste sted (visstnok). Det var et digert hindutempelkompleks, med en enorm statue i ”gull” ved inngangen, kanskje 35-40 meter, og over 200 trappetrinn opp til selve hulene. Fargerik mytologi og sultne aper overalt på veien opp.
 

 

 

Nok en audition til programlederjobben i Amazing Race. Statuen er neppe av Kali, men Andreas har ikke så mange assistenter å ta av.

 

Neste stopp: Øya Petang nordover i Malaysia, med gammel engelsk kolonistil på mange av husene i hovedstaden Georgetown. For å komme dit tar vi luksusbuss til 120 kroner, som reklamerer med at de er ”the cheapest way to fly”. Flybuss har fått en ny betydning.

Stewarden på bussen

 

Dette flagget så vi overalt i KL, og det ligner ganske så mye på et flagg som står Ingeborg nært.

 

Singapore: Vest i øst

Singapores nyeste landemerke, hotellet Marina Bay Sands, med basseng helt, helt øverst. Magasug!Men du må være gjest for å bade.

Chinatown

Første hele dag i Singapore regnet det, men det gikk greit, for vi klarte nesten ikke å komme oss ut av kjøpesentrene. Hvert t-banestopp vi kom til endte i et kjøpesenter, der vi surret rundt en stund. Mye kjent, mye ukjent. Masse ukjent, spennende mat. Vi prøvde desserten ”Mango 8 treasure delight” med knust is i bunnen, mangosaus oppå og søte bønner og annet snadder rundt. Så forvillet vi oss inn på ”steamboat” buffet, der all maten er rå og man skal koke den selv i en liten gryte med saus som står og putrer på bordet over et propanapparat. Til slutt forsøkte vi oss på den lokale spesialiteten ”chilli crab” – krabbe med masse saus klint utover, som om det ikke var vanskelig nok å spise krabbe fra før av... Det ble en sterk og grisete opplevelse.

Alt i Singapore går på skinner, og du skal følge reglene. Når du skal gå på t-banen er det grønne piler som viser hvor du skal stå og røde piler som viser hvor folk kommer ut. Tyggegummi er ulovlig. Det nærmeste vi så noen tøye grensene var en kveld i en t-baneundergang. En gjeng ungdommer skatet og var sosiale – rett under skiltet med "skating forbudt".

Vi var så heldige å få bo hos Jon Inge og Lise Ringsby mens vi var der, og fikk masse tips og råd fra dem. Chilli crab-rådet var kanskje ikke helt etter vår smak, men ellers var de til stor hjelp. De jobber for Sjømannskirken i Singapore, og vi fikk være med på barnegudstjeneste om Sakkeus og grillkveld etterpå, stelt i stand av kokken sjøl, Jon Inge. Helt herlig.

Veien opp til Sjømannskirken

Hva gjorde vi ellers? Vi fant en legoutstilling, som passet fint etter legostarten vi fikk i Delft (se første innlegg). En fyr har lagd legoskulpturer og portretter av alle slag - legokunst med andre ord. Gøy for både store (Andreas) og små (Ingeborg).

Vi tok også en tur i dyrehagen, som faktisk er like gammel som Andreas. Begge feirer rundt tall i år. Men oldtidskrokodillen og kjempeskilpaddene vi så var nok en god del eldre, etter hvor sakte de beveget seg å dømme. Dette er jo midt i et regnskogsområde, så vi fikk se mange dyr som hører hjemme i regnskogen, som aper og orangutanger. Vet du forresten forskjellen på en monkey og en ape/gibbon (vi har bare ordet ape på norsk, kanskje fordi det ikke er så ofte vi trenger å bruke det)? Monkey har hale, mens ape ikke har det. Sjimpanse tilhører altså ape-kategorien, sammen med de fleste av oss.

 Quiz: monkey or ape?

  

Bye bye Sri Lanka

En liten oppsummering og noen siste glimt fra Sri Lanka

 

For Ingeborg var Sri Lanka som å være i batikk-himmelen. Grove tekstiler i alle farger, levert direkte på stranda eller batikk i butikk. Bare synd vi ikke har plass til å handle så mye! Og shopping var ikke øverst på listen over hva vi ville oppleve på den korte tiden heller. Men noen nye plagg ble det ;-)

 

Fantastiske solnedganger hører med på turen.

 

 

Siste dag dro vi med tog til Colombo og tuk-tuk innom det gamle fyrtårnet i byen.
 

 

 

Når folk spør oss om hvor vi kommer fra har omtrent alle vi møtt vært positive: ”Norway! Peace. Erik Solheim!” Ingen sure miner.

 

Andre inntrykk fra Sri Lanka: En bergenser som skriver hovedoppgave om politisk buddhisme, en tomat overrakt fra nabotuk-tuk i fart, et helt kinesisk rugbylag med smekre hestehaler i bassenget, turbosnorkling i Hikkaduwa på grunn av sterk strøm. 

Vi håper chilitoleransen har blitt et hakk høyere før vi drar videre østover.

 

Og sist men ikke minst: Nytt stempel i passet!

Singapore neste!